Pinterest (bilder) : https://pin.it/yuc72digfwfoiq

​

​

Klesdrakt for kvinner:

​

Kvinnedrakten på midten av 1600-tallet ligger et sted midt i mellom seinmiddelalderens tettsittende kjoler og moderne bunader. Innerst mot kroppen har man en linserk, en underkjole av lin. Denne har stort sett lange og relativt vide ermer som snurpes sammen til en mansjett rundt håndleddene. Den er ca. knelang. Sammen med et par strømper i ull (holdt oppe rundt knærne med bånd eller snorer) utgjør den undertøyet. Serken kan ha høy pipekrage (fjongt, men litt utdatert og gammeldags), eller en stor krage som ligger utover skuldrene utenpå resten av klærne (mer moderne), men det vanligste var nok at hvis man hadde krage, så var denne løs, og kunne fjernes fra eller sprettes av serken slik at de to kunne vaskes separat. Utenpå dette bruker de fleste kvinner en “livkjole” i ull. I dag er en livkjole det samme som en fjong jakke for herrer, men her er det snakk om et vidt skjørt med påsydd “vest”, litt som en moderne bunad. Disse livkjolene er som regel snørt sammen foran. Utenpå dette har man gjerne en slags kofte eller jakke. Litt fjongere folk (velstående bønder, kvinner som er opptatt av mote) har gjerne en tettsittende jakke (kalt “trøye”) i ull, med et kort skjørt og detaljer på skuldrene, som likner mennenes doubleter. Disse lukkes foran med hekter eller knapper. Mindre velstående eller oppdaterte kvinner har gjerne ganske vide trøyer/jakker, uten pynt og noen ganger uten lukning også. De aller fattigste har kanskje bare sjal å holde seg varme med, enkelte har kanskje fremdeles separate ermer som kan tres på armene og knytes fast i livkjolen, men dette er gammeldags og ikke lenger vanlig. Alle kvinner har forkle, enkle, grove linforklær til arbeidet og finere broderte linforklær til fintøyet. Alle kvinner har også noe på hodet, enten det er en nett liten lin-kyse, en liten lue i ull eller et helt enkelt skaut (eller en kombinasjon av disse), og alle kvinner har håret samlet, flettet og satt opp, også ugifte kvinner. Spennesko (ikke ulike bunadssko) på føttene.

​

How to hack it: Kjøp billig bunadsskjorte og billige bunadssko på Sparkjøp, skjorta er kortere enn en serk, men du kan enten sy på et stykke hvitt bomullsstoff for å gjøre det lenger (det finnes faktisk mange serker som er sydd i et fint stoff i overdelen og et grovere stoff i underdelen!), eller gi blaffen. Knestrømper fra lindex. Kjøp en herrevest på Uff eller Fretex, klipp vekk kragen slik at den får en dyp, firkanta utringning, fjern knappene og sy på hekter eller lag hull til snøring. Finn et gammelt laken, surr det rundt deg, klipp det av slik at det ikke blir for langt. Snurp sammen den avklipte kanten, og sy den fast på vesten. Voila! Du har en livkjole! Trøyene var sjelden strikka, strikking var fortsatt et fint og elegant håndtverk, men for varmens og enkelhetens skyld kan du bruke en enkel strikkejakke over livkjolen. Se ellers etter enkle, rette jakker og blazere. Bretter du ut kragen og syr knapper hele veien opp ser de fort ut som 1600-tallstrøyer. Det at du har knapper hele veien betyr ikke at du må kneppe dem. Gamle laken og duker blir fine forklær og skaut.

​

​

Klesdrakt for menn:

​

Mannsdrakten på midten av 1600-tallet ligger og vipper på kanten av en revolusjon. På den ene siden ligger seinmiddelalderens og renessansens posebukser, doubleter og skamposer, på den andre siden ligger den nymoderne dressen i tre deler, med knebukse, jakke og det hotteste hotte av det nyeste nye: vesten. Innerst mot huden har man en linskjorte, gjerne med en løs pipekrage (litt gammeldags og utdatert) eller stor, flat krage som kan ligge utover skuldrene oppå resten av klærne (mer moderne) som kan sprettes av, slik at krage og skjorte kan vaskes separat. Skjorta har lange, vide ermer, samlet i en mansjett rundt håndleddene. Sammen med knestrømper i ull og en kortbukse i lin utgjør dette undertøyet. Ingen bruker langbukser, buksa (kalt “brok”) er knelang. Den mer velstående bonde eller fisker bruker gjerne vid, posete brok som samles og festes rett under knærne, mens fattigere menns brok er smal og likner litt på en knelang surfershorts. Skamkapsler (“codpiece”) er ikke vanlig lenger, broken har linning i livet og holdes sammen med knapper eller snorer. Vesten er så godt som ukjent nord for København, og brukes ikke, men det er helt vanlig å bruke mer enn én jakke, ofte kalt “kjol”. “Gunnistermannen”, en 1600-tallsmann funnet i en myr på Shetland med blant annet svenske mynter på seg, hadde på seg en skjorte av ull, en lang frakk (veldig 1700-tallsaktig i snittet) i ull og en kort, mer doubletaktig jakke utenpå frakken igjen, også denne av ull. Det vanligste er å bruke en figurnær doubletjakke, med et kort skjørt og detaljer på skuldrene, som kneppes foran, gjerne flere utenpå hverandre, eventuelt en lengre, løsere utgave (særlig for eldre menn). Selv om det ikke finnes vester, har vi kilder som ser ut til å vise “ermeløse doubleter”, eventuelt doubleter der ermene er i et annet stoff enn resten. Dersom de faktisk er ermeløse, har man trolig muligheten til å sette på separate ermer. Alle menn har noe på hodet, det mest moderne var ganske høye, enten runde eller flate, hatter med rund brem, men blant menn flest, og trolig særlig i Finnmark ser det ut til at det vanligste var en tett, rundt ull-lue. Støvler eller spennesko (ikke ulike bunadssko) på føttene.

​

 

How to hack it: Kjøp billig bunadsskjorte og billige bunadssko på Sparkjøp, og knestrømper i damestrømpeavdelingen på Lindex. Kjøp en enkel bukse med litt vidde i beina på Uff eller Fretex, og klipp den av rett under knærne. Mens du er på Fretex eller Uff; se deg om etter enkle, litt tjukke jakker (gjerne kvinneblazere og slikt). Hvis du bretter opp kragen og setter i knapper hele veien opp får du en vid jakke som funker fint. En er kult, to er enda kulere. Lag på lag var in i 1665! Det at du har knapper hele veien betyr ikke at du må kneppe dem igjen. Sy en enkel lue av mange trekanter, eller bruk en enkel, rund strikkelue.

​

​

​​Klesdrakt for samer:

​​

Både kvinner og menn blant samene brukte lange, vide ullkjoler og -kjortler lenger enn resten av befolkningen. Disse var varme, enkle å ta av og på, og utnyttet hver tomme av dyrt og utilgjengelig ullstoff. Man kan gjerne bruke mange utenpå hverandre. Mannsdrakten er kortere enn kvinnenes, men alle bruker trolig lange hoser eller strømper av ull eller skinn (eller begge deler. Det er kaldt i Finnmark) på beina, og mennene bruker kanskje en kort brok, ikke ulik den de andre mennene bruker. Vi har også avbildninger av samiske menn i “moderne” klær, så trolig står man ganske fritt til å bestemme ut fra arrangør- og spillerønsker. Alle har noe på hodet, skaut og/eller lue for kvinner, lue for menn. Både tett, runde luer, større skinnluer, og vide, flate luer, er i bruk blant den samiske befolkningen. Skinnsko (skaller eller kommager) på føttene, og skinnbelte i livet. Hvorvidt man bruker fargerike klær i blått, rødt, grønt og gult og vakre sølvdetaljer på belter og spenner, eller om man går for enklere drakter uten mye pynt i brun- og gråsjatteringer, kommer trolig an på hvor rik eller pynteglad rollen er.

​

​

How to hack it: Det finnes masse kjortler og kjoler å låne fra fantasylaivere og middelalderreenactere, og disse kan eventuelt pyntes med et fargerikt bånd langs ermekant og halsåpning, og holdes sammen med et lærbelte i livet. Skaller og kommager er vanskeligere å “feike”, men det hender man finner skinntøfler som minner litt, og disse kan eventuelt også pyntes med bånd og dusker rundt anklene. Sy en enkel, tett, rund lue ved så sy sammen flere trekanter.

​

​

Klesdrakt for embetsstanden:

​

Nedover i Europa går adelskvinnene i dypt utringede silkekjoler med vide ermer og lange slep, mens adelsmennene kler seg i vide, blondepyntede “petticoat breeches”, lange broderte frakker og høyhælte sko. Lange, tunge, hvite parykker og store hatter med eksotiske fjær er moderne. Fløyel, sateng og kypertvevde ullstoffer (så fine at de er gjennomsiktige) er populært. Dette er ikke vanlig i Norge, ikke engang blant de mest velstående blant embetsstanden. Stort sett bruker både kvinner og menn samme type klær som bondestanden, bare hakket finere. Deres klær er figurnære og passer godt, de er pyntet med vevde bånd, slyngsnorer, dyre kniplingsblonder og pelskanter. De har flere skift, alltid rent, hvitt lintøy å skifte inn i, og kan koste på seg fasjonable detaljer, som et lengre kjoleliv med spiss foran for damene, og en doublet sydd slik at den er åpen fra brystbenet og ned (noe som viser fram den hvite skjorta og den staselige magen under. Litt vom er topp moderne på midten av 1600-tallet!) for herrene. Embetsstanden kan koste på seg å importere finere stoffer, men holder seg likevel stort sett til ull, som både er varmere, mindre ekstremt dyrt, og lettere å få tak i, og sparer eventuelt fløyel og silke til små detaljer. Den foretrukne fargen er svart, men gjerne med en underkjole, eller undertrøye i rødt eller grønt. Embetsstandens kvinner er generelt mer tildekket (med høyere halsskjæring og lengre skjørter) enn bondekvinnene.

​

​

How to hack it: Det er alltid vanskeligere å hacke klær jo finere de blir. Om du har en 1700-tallskjole kan den justeres til å se mer 1665 ut, og den virkelig motebevisste herremann kan bruke en 1700-tallsfrakk. Det enkleste er trolig å følge tipsene for bondestandens klær, og heller pynte med pene bånd, gullknapper, blonder og slikt.